Jeg heter Evald Fjærgård og jobber til daglig i et lite selskap som heter Skalar. Der er jeg «product manager». Det er nesten ingen som skjønner hva det er, nesten ikke jeg selv en gang, jeg vi driver med utvikling av digitale tjenester, eller nettbasert software som det het i gamle dager. Jeg kan ikke programmering eller design, men jeg leder team som kan dette, og jeg tenker på meg selv som en problemløser. Mye av det jeg driver med på jobb minner veldig mye i metodikk med det jeg gjør ved siden av som låtskriver og «forfatter».

Jeg vokste opp omtrent midt i mellom Hamar i vest og Elverum i øst. I utkanten av Brenneriroa i Løten ligger det lille idylliske boligfeltet Slettmoen Øst ved riksvei 25 eller Chausseen («Sjåsje´n»). Fra Sjåsje´n strekker Gammalsrudveien seg en kilometer rett mot nord gjennom prestegårdens jorder og skog, og opp til et lite småbruk i en lysning i skogen som har gitt navn til veien. Som nabo til prestegården, rett på den andre siden av elva Fura, ligger Løiten Brænderi som har forsynt verden med akevitt, og som fylte Brenneriroa og omegn med lukt av drank i lange tider. Ut fra Gammalsrudveien vokste små stikkveier som korte, tynne grener som ble fylt med ganske så like husbankhus og småbarnsfamilier på slutten av 1960- og begynnelsen av 70-tallet. Veiene fikk navn som Utsikten, Skogvegen og Lyngvegen. I Skogvegen var det 8 hus. Jeg bodde i nummer 3.

På 90-tallet emigrerte jeg fra bygda til storbyen Oslo, og her har jeg bodd siden den gang. De siste 25 årene har jeg bodd i en idyllisk bygård på Grünerløkka, men jeg har på ingen måte glemt Løten. Det merkes i mine 3 soloalbum fro å si det slik.