SALT i Oslo 26. februar 2020.
Det var vel omtrent den siste konserten som ble hold med tett avstand i Oslo før det ble stengt ned. Jeg hadde nytt album som ikke hadde den beste timede fødselen, men slik er livet og det kunne vært verre. Naustet på SALT er et et lite konsertlokale, men jeg vet jo at selv små konsertlokaler fort kan tomme, men denne kvelden var det faktisk ikke mulig å få inn flere publikum. Stemningen var kjempegod og sangene og historiene om ungdomslivet på Hedmarken ble godt mottatt i tigerstaden. Jeg hadde med med Willy Lindstad på trekkspill. Det skrives flere vitser om trekkspill enn om det meste annet, men Willy og trekkspillet er godt for både meg og musikken.

17. februar 2020
Det er ikke så ofte en får muligheten til å spille live på NRK lenger, og da musikksjef Audun Kristiansen spurte om jeg kunne ta med pianoet, så var jeg ikke sen om å si nei, men jeg kan ta med ukulele? Jeg kjøpe ukulele til datteren min til jul, så jeg burde kanskje ikke ta med det som instrument til rikskringkastingen, men hvorfor ikke? Etter at «Kino» ble spilt hadde vi en hyggelig prat i studio. Vi snakket i studio om ungdomstid, moped, kjærlighet og ei rød skinnjakke jeg ønsket meg veldig da jeg gikk på ungdomsskolen, og da ble låta jeg gjorde live, «Skinnjakka», om en bortskjemt gutt fra Karuhagan, typisk nok.

14. februar 2020 kunne jeg invitere til lanseringskonsert på Løten Nærstasjon, med nye låter og nye historier. På trekkspill hadde jeg med gutten med de fine tonene og det trygge vesenet, Willy Lindstad. Det ble helt fullt på Nærstasjonen, nesten for fullt, men det gikk rolig for seg, det er tross alt visesang vi snakker om.

De to første låtene er klare og det blir eksklusiv premere på morgensendingen på Elverumsradioen onsdag 13. november. Så blir det reprise på ettermiddagen og i God helg Søndag. Det blir vanvittig kult. Jeg ville ha dem klare for å bruke dem til å skape litt ekstra blest rundt konserten på Gregers 22. november, og jeg håper virkelig at de blir godt mottatt og at folk har lyst til å høre dem live sammen med flere andre låter. Den første låta på det kommende albumet skal hete «Siste Pil» og jeg tenker at det er greit å starte med den låta også som singel. Den er på drøyt 4. minutter så noen veldig typisk singel-låt er det vel ikke, men den markerer avslutningen på barne-kapittelet så da vil jeg tar den ført. Den andre låta som heter «Kino» er ikke ny, men den passer inn i fortellingene om mitt liv som singel. Teksten er tidsmessig riktig og omhandler redselen for å spørre direkte om å gå på date. Jeg var mer redd for å bli avvist enn det jeg så for meg som oppsiden av å få et «ok», så jeg slet med å spørre. Kona ba jeg ut på første date via e-post, så det sier jo litt. Men nå er altså disse to låtene klare for eteren og jeg slipper dem til Spotify og slikt også fredag i neste uke, altså den 15. november. Så får vi se om den ganske poppede «Kino» blir en hit.

Nå har jeg skrevet på kapittel 2, altså kapittelet etter «Stor» siden i januar omtrent. Jeg har prøvd å beskrive de tingene som er litt vondere med å være ungdom og ung voksen om det kan sies slik. her ble det temaer som spenner fra begynnelsen av ungdomsskolen og helt til jeg giftet meg. Tekstene har vært under bearbeiding helt til det siste, og jeg har brukt veldig mye tid på å finne ut hvordan tekstene skal formidles gjennom akkorder og melodier.

Mikael, Simon, Dag, Willy og Frode hadde tilfeldigvis tid helgen 12. og 13. oktober, og da var også Vidar Lunden og Musikkloftet heldigvis også ledig. Og da ble det slik, 12 låter, 2 dager, 5 utrolig flinke musikere, en utrolig flink studiovert og tekniker og en barnslig spent låtskriver som bare kunne konsentrere seg om å synge. Det ble to lange dager. Låtene var på en måte organisert på forhånd med rekkefølge på introer, soloer, vers, refreng og brekk, men de skulle fylles med musikk også og det var litt fritt. Jeg hadde en tanke om det meste og mye ble i det store slik jeg ville, men ved et par anledninger så skar det helt ut i ren ekstase og en låt jeg tenkte luktet av humpete køntriaktig hjemtur fra Brandsrudsletta en sommernatt, endte opp som en samba. Bedre enn det blir det jo ikke. En samba om Nordbygda i Løten liksom. Så det ble to lange dager med godt humør og lave skuldre, og for min del et til slutt frynsete stemmebånd som måtte melde pass på den siste låta, men det ordner seg. Jeg jobber mot plateslipp 10. februar av en eller annen grunn, og så jobber jeg selvsagt med å fylle opp Gregers på Hamar med folk 22. november. Og til det skal det mikses 2 låter som får eksklusiv urpremiere på Eleverumsradioen. Håper jeg rekker det!

Så er sommeren over og det har blitt mye musikk i tillegg til godefeiredager på hytta på Rokosjøen og slikt. Rent spillemessig har jeg gjort litt av hvert i sommer kan man trygt si.
Jeg fikk sitte i Løten Sentrum å underholde både oppmøtte og tilfeldig forbipasserende med låter fra «Stor» og historier om Slettmoen-Øst. Det var i forbindelse med prosjektet Sommer i Sentrum som Løten Kommune satser på for å få litt liv på Stasjonsbyen. Det var moro.

Samme kveld var jeg invitert til privat lag i Nordbygda hvor jeg spilte en ren konsert med mine sanger i en stall med et veldig lydhørt publikum. Det ble mye mimring for å si det sånn. Utpå kvelden tok jeg fram litt coverlåter og bø opp til allsang.

Et par helger etter det gikk turen til Imset Gård hvor det var pubkveld på Stabburet. Da prøvde jeg meg som ren bakgrunnsmusikant med en god blanding av egne og andres låter. Det ble folksomt og hyggelig og til dels ivrig allsang der også.  Siden Imset er naboen til Løtens countrydronning Cowboys Laila, benyttet jeg muligheten til å svinge innom på en god prat, formkake og cola. Det var en usedvanlig trivelig oppvarming til konsert.

Midt i hyttehyggen på Rokosjøen tok jeg turen til Radio Elverum for å lage sommerradio. Jeg hadde med pianoet, men vi holdt oss til prat og musikk fra CD.

Uka etter Løten-ferien tok jeg en snartur til Engerdal, om det går an å si det, for å spille midt-på-dagen-konsert hos Anne på Annelandet. Annelandet er en utrolig fin nær-cafe/restaurant og galleri i Engerdal som  prøver å trekke til seg turister på feire i Trysil og Engerdal og tilfeldig forbipasserende som skal til Idre eller andre steder. Det er et must å sette av en god time der til middag eller lunch i flotte lokaler og med utsikt til Engersjøen og fjellene.

På tampen av ferien ble jeg invitert til å spille for losji på Terna Brygge på Sula. Sula ligger uten for Hitra og Frøya på Trønderlagskysten langt uti havet der ingen skulle tru at noko kunne bu. Sula er et idyllisk lite samfunn og Coop og Terna Brygge er de sosiale midtpunktene. På brygga satt jeg 3 dager og spilte for tilfeldige gjester og noen som kom fordi de hørte rykter om at jeg var der, og det ble faktisk på grensen til allsang på «Fatterns butikk». Det var usedvanlig trivelig å fortelle om min oppvekst på Slettmoen-Øst ute på kysten, og å merke folk kjente seg igjen der også. Den andre dagen fikk jeg varme opp for Vidar Busk og hans trio.Jeg kommer gjerne tilbake til Sula og til alle andre steder jeg har vært i sommer. 40-årslaget som jeg spilte i på Hamar må kanskje bli et 50-årslag for at det skal bli aktuelt igjen, så da får vi nesten vente litt og se an før jeg skriver avtale. Selv om 40-årslag er som ungdomsfest å regne ble det mimring med gjestene der også.

Radio Haugaland og Egil Martin Solberg spiller fra i dag 6. mai 2019 «Trøye Nummer 1». Han sier «Veldig fin låt. Det kjører vi.» For meg som har jobbet litt mot radiostasjoner siden 2003 er dette et kryss i taket, og jeg håper at låta resonerer hos Radio Haugalands lyttere så den blir gående en stund. Fra før spiller Radio Kongsvinger «Trøye nummer 1» (bortsett fra den uka det er kamp mellom HamKam og Kongsvinger, da verken tør eller vil han ikke), Ordentlig Radio spiller låta og Radio Hedmark. NRK P1 har spilt den ved et par anledninger, og ikke minst så er «Trøye nummer 1» på fast rotasjon hos NRK Hedmark og Oppland.

Gregers er konsertstedet på Hamar. Det er flere andre konsertsteder på Hamar også, men det er noe spesielt med Gregers. Jeg har alltid tenkt at det ville være for skummelt å spille der, men nå har jeg jo begynt å gjøre ting jeg egentlig ikke tør, så da er det bare å kjøre på. Jeg sendte av gårde en e-post til sjefen sjøl, Jørn på Gregers og hørte om jeg kunne få lov til å spille en fredag eller lørdag med band. Jørn mente at jeg burde begynne med en lørdag formiddag alene som en slags showcase. Vi ble enige om at jeg skulle få lov til å komme tilbake senere med hele bandet om vi fikk litt folk og det funket med bare meg. Så 16. mars ble det meg og pianoet på Gregers. En veldig koselig togtur fra Oslo til Hamar og så rusle bort til Gregers for en lydprøve. Jeg var veldig spent på om det ville dukke opp litt folk og ruslet litt rastløst rundt, og da det begynte å sige på med kjente og ukjente ansikter og Gregers ble anstendig fylt med forventningsfulle konsertgjengere så gikk spenningen over til en positiv nervøsitet. Gregers vartet opp med deilig lyd både for publikum og for meg og reisen gjennom oppveksten på 70-tallet ble veldig fin og det ble noen blanke øyne og gode klemmer etterpå fra folk som hadde blitt med inn i min barndom og som plutselig også hadde gjenopplevd mye av sin egen barndom. Selv Jørn som har hatt vesentlig mer drevne og kjente musikere på besøk syntes at dette var veldig fint, og han sa til og med at jeg synger bra. For en dag på Gregers, og ikke minst så blir det en ny konsert på Gregers 22. november på kvelden, da med hele bandet. Det er bare å glede seg.

Løten kommune hedrer sine innbyggere en gang i året med Staskveld i det som for meg er ærverdige Tingberg, Løtens storsal. Ildsjelpris og kulturpris er noe av det som deles ut til folk som engasjerer seg i lokalsamfunnet. For meg er Tingberg kino med Tarzan, Flåklypa Grand Prix og Flashdance, det er frykten for å ikke komme inn på kinoen fordi jeg ennå ikke er 12 år, det er redde hender som har lyst til å gripe handa til jenta som sitter ved siden av, det er Samklang med alle bygdas korps, revyer med Løiten Sangforening eller Nordbygdarevyen, det er ungdommens kulturmønstring og det er konserter med store navn. Og nå i forbindelse med Staskveld ble jeg invitert til å innta scenen sammen med bandet med verdens hyggeligste og beste karer og spille låter om oppveksten i Løten.

Tante Gerda ligger i idylliske Strandgata på Hamar med utsikt mot Mjøsa. Det er en liten og meget hyggelig kulturkafé, litt lik i stilen kanskje som Løten Næstasjon, men gamle møbler i litt ulike stilarter, bilder til salgs på veggene og hjemmlaget mat til en veldig rimelig penge. Og rett innafor døra med sitteplass til 22 stykker kan man holde intimkonsert. Det står et piano der og det er et PA-anlegg som kun brukes for å gi litt ekstra lyd på sang. Jeg var invitert til å spille klokka 14:00 for folk som trengte litt avbrekk fra jula. Til Tante Gerda kom det et par ansikter som har vært på tidligere konserter og det kom noen kjente ansikter fra samme 1970-årgang, i tillegg til noen jeg aldri har sett før, så da var historiefortellingen i gang. Og etter konserten gikk som før, mimrepraten som jevn dur konsertpublikummet i mellom. Jeg trengete ikke å bidra noe mer i den praten bortsett fra ved å lytte og smile, for jeg hadde jo fortalt det meste som var å fortelle allerede. Tusen takk til alle som kom!